6. AUGUST
skrevet 24.jul.2010
Nå orker jeg ikke blogg og data lenger.................... Nå skal jeg kose meg ute i sola med venner, familie og bekjente. Hadebra, så snakkes vi. Jeg har forresten lest og gått igjennom ALLE bloggene til folk som kommenterte. Mye bra her ja, keep it up.
Linken til den nye bloggen min vil bli satt opp 6. august.
Foto: weheartit
HVA ER DIN BLOGG?
skrevet 18.jul.2010
Jeg flytter til wordpress................ det blir bra, vent og se :)
Derfor vil jeg bygge relasjoner mens jeg fremdeles er her på blogg.no. Jeg vil bli "venn med" og/eller lese noen gode blogger. INNHOLD er viktigst. Selvfølgelig er det fint om du kan design og, da. Derfor vil jeg at du skal legge igjen bloggen din i kommentarfeltet, så stikker jeg innom :-)
Takknemlighet er en dyd
skrevet 12.jul.2010
Her sitter jeg, prøver å nyte sommerferien som aldri før. Her sitter jeg, prøver å høre på musikk som aldri før. Her sitter jeg, prøver å nyte alt godt verden i dag er innehaver av.
Været reflekterer ikke alltid hva en person føler. Nå føler jeg at alt er uvirkelig og bare midlertidig, selv om sola skinner. Alt er bare unødvendig; det er ingen grunn til å fortsette å gå... Vi blir alle omsider bare enda en murstein i veggen, snart er vi alle glemt.
Jeg fascinerer meg over folk som kan vise takknemlighet overfor "ting" som vanligvis ikke blir verdsatt. Nå snakker jeg ikke om noe materialistisk i form av objekter, men som små, vanlige hendelser og... ord.
Men, i dag føler jeg ekstra takknemlighet. Hvorfor? Jo, idet jeg surfer rundt på nettet og leter etter noen artikler å lese, finner jeg saken om Sakineh Mohammadie Ashtiani. Personlig syns jeg at straffen hun har fått er altfor streng, og at alle som har mulighet, burde bidra til at hun ikke blir steinet til hun dør. Jeg ønsker henne og hennes bekjente alt godt, og håper at flere viser mer engasjement innen slik politikk. Dette gjelder ikke bare saken hennes, men også så mange andre forferdelige som tar sted nå. Akkurat nå. Nå som jeg sitter i solskinnsværet. Nå som jeg klager over kjedsomhet. Nå som jeg ikke er takknemlig overfor at jeg lever i et samfunn hvor steining er absurd, noe helt urovekkende og kontroversielt.
Slike nyheter gjør meg så opprørt, spesielt når jeg ikke kan gjøre stort. Så klart kan jeg sende en SMS til AMNESTY, noe jeg allerede har gjort, men hvordan hjelper penger i et spørsmål om rettferdighet?
Takknemlighet er en verdifull egenskap, noe jeg heldigvis er innehaver av. Jeg er takknemlig for alt jeg har, alt jeg har fått, alt jeg opplever, og alt jeg kommer til å oppleve. Jeg er takknemlig for at jeg ikke er en snobbete dust. Jeg er takknemlig for at jeg ikke tenker veldig materialistisk. Takk.
Noe spesielt du er takknemlig for?
Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.
Nytt design
skrevet 10.jul.2010
Da fikk jeg endret designet, selv om det mest sannsynligvis kommer til å foretas noen små endringer de neste dagene.Hva syns du/dere?
Idioti på høyeste nivå
skrevet 06.jul.2010
Jeg tror jeg aldri har vært så sur og irritert som jeg er nå. Hva er det som er galt med frisører?!??!?! At det er mulig. Jeg blir så sinnsykt provosert. Jeg spør om å stusse håret litt, bare forandre lengden med èn eller to centimeter; og ender opp med en tilnærmet skinnende hodeskalle. Dersom jeg ville ha det, ville jeg bare spurt om å bli skinna, ergo, bare ta bort alt... Jeg, som betalende kunde, reagerer kraftig på slikt. JADA, det vokser sikkert tilbake igjen, MEN (!!!!!!!!!!!!!!!!) jeg betaler jo for å få det som jeg vil. Ikke for at frisøren skal love noe, og gjøre noe helt annet. Dette er ikke engangstilfelle, heller. IKKE ÈN ENESTE GANG har jeg gått fra frisøren med et smil om munnen. Derfor skjønner jeg ikke vitsen med den lille samtalen man har før en hårklipp... Hvorfor bruker jeg omtrent 15 minutter på å forklare hvordan jeg vil ha det, når jeg konstant ender opp med den samme frisyren?...... Luksusproblem, ja. PMS, ja. Dette er bare idioti på høyeste nivå: Frisører må lære seg å høre på hva kunden vil ha.
Har forresten ikke blogget på lenge. Jippi. Jeg tror jeg skal endre designet snart.
Kjedsomhetens tid
skrevet 28.jun.2010
Det er mandag i dag, igjen. I dag er det en hel uke siden jeg har snakket med noen av mine bekjente, ansikt til ansikt. Herregud, så kjedelig livet mitt har blitt. Jeg har bokstavelig talt ikke utført noen andre handlinger enn sove - spise - data - tv, noe som har blitt reperert om og om igjen.Jeg var jo den som hadde så store planer for sommeren, hvorfor er ikke jeg ute og har det morsomt? Slik som situasjonen er nå, foretrekker jeg skolen fremfor å ha fri. Der får jeg i hvert fall min daglige dose sosialitet og en grunn til å stå opp om morgenen. Basert på dette innlegget, kan det vel virke som om jeg ikke har så veldig mange venner; noe som ikke kunne være lenger borte fra virkeligheten. Og det er derfor dette kommer som et så stort sjokk.... altså;HVORFOR I HELVETTE RINGER INGEN?! Jeg kan ikke forstå hvordan folk kan være så sinnsykt slemme...... PS, personlig, har jeg et fullstendig tomt kontaktkort som ikke påfylles før måneden er slutt, så for meg er det ingen mulighet å ringe dem.....
Som følge av liten sosialitet, og mye "data-nørding", har døgnrytmen min blitt snudd helt på hodet. Noen som har forslag til hva jeg kan gjøre for å gjenopprette den naturlige balansen mellom dag og natt? Jeg sovner jo omtrent klokken 5-7 om morgenen, og står opp langt ut på ettermiddagen. Jeg har forresten ikke sovepiller eller sovetabletter, eller hva det enn nå kalles, så det er ingen mulighet. Jeg er nesten for sliten for å skrive noe bra; selv om jeg ikke har gjort noenting i dag heller. Jeg stod opp for omtrent en time siden; en time jeg brukte på å bli kvitt følelsen av trøtthet, pusse tenner og tilbringe et kvarter foran et speil.
Men jeg har nå planer til i morgen, da skal jeg på stranda med en av mine aller beste venner. Og på fredag skal jeg på en annen strand. Likevel, ønsker jeg å be dere om råd: Hva gjør man nå som sommeren er her? Jeg har satt av dager til å handle klær, så det er vel unødvendig å nevne..... Jeg har forresten endret litt på designet. Og det ser best ut i Google Chrome.
Amatørblogger
skrevet 27.jun.2010
Til alle dere lesere, bloggere, filosofer, kunstnere og ordinære folk; Hvordan starter man sitt aller første blogginnlegg? Jeg skjønner ikke hvordan folk i første omgang fikk nok mot til å starte med blogging, og å blotte følelser og praktisk talt hele livet sitt på internett til fremmede mennesker. Men så sitter jeg her da. Denne bloggen ble laget mest på grunn av enorm kjedsomhet, men også fordi et menneske på denne jord i bunn og grunn maste seg fram til det. Jeg har alltid hatt sansen for å skrive og syns det er veldig morsomt; men med det ryktet blogger har rundt omkring, spesielt i min alder, syns jeg at dette bare er flaut, ydmykende og pinlig. Gjerne anse meg som en amatørblogger som ikke veit hva som er tillat og ikke. Likevel, uavhengig hva bloggloven sier, kommer jeg aldri til å legge ut bilde av antrekk jeg har for dagen. Men nå skal jeg skjerpe meg; jeg tar dette som en utfordring - og jeg takler alle som er. Nesten.
Noe som er ganske logisk å gjøre for en som meg i et slikt øyeblikk, er vel å ramse opp litt grunnleggende fakta om seg selv. Men nei, det ønsker jeg ikke, ikke enda. Samme er det med bilder av meg selv; de kommer ikke opp før bloggingen er blitt en del av hverdagen min. Jeg vil at folk skal bli kjent med meg gjennom bloggingen og gjennom det jeg skriver. Og på samme måte vil jeg bli kjent med lesere; kommentarer uten innhold er ikke akkurat noe jeg setter på første rekke. Del dine tanker med meg, jeg interesserer meg i ditt liv like mye som du interesserer deg i mitt!
Nå som du har lest innlegget, og sikkert gjort opp ditt førsteinntrykk, er det vel det passende å avslutte. Forresten, jeg er en gutt på 15 år, ikke la det rare designet lure dere.
Jeg må forresten skryte over bildekvaliteten her på blogg.no! Og selvfølgelig er det ingen tegn til sarkasme....
Legg meg til som venn?
Blog.
Ekstra.
Kontakt
Typos@hotmail.no eller kommentarfeltet.
Lenker
Inaccessible
Wanna link? Ta kontakt.
Nå orker jeg ikke blogg og data lenger.................... Nå skal jeg kose meg ute i sola med venner, familie og bekjente. Hadebra, så snakkes vi. Jeg har forresten lest og gått igjennom ALLE bloggene til folk som kommenterte. Mye bra her ja, keep it up.
Linken til den nye bloggen min vil bli satt opp 6. august.
Foto: weheartit
HVA ER DIN BLOGG?
skrevet 18.jul.2010
Jeg flytter til wordpress................ det blir bra, vent og se :)
Derfor vil jeg bygge relasjoner mens jeg fremdeles er her på blogg.no. Jeg vil bli "venn med" og/eller lese noen gode blogger. INNHOLD er viktigst. Selvfølgelig er det fint om du kan design og, da. Derfor vil jeg at du skal legge igjen bloggen din i kommentarfeltet, så stikker jeg innom :-)
Takknemlighet er en dyd
skrevet 12.jul.2010
Her sitter jeg, prøver å nyte sommerferien som aldri før. Her sitter jeg, prøver å høre på musikk som aldri før. Her sitter jeg, prøver å nyte alt godt verden i dag er innehaver av.
Været reflekterer ikke alltid hva en person føler. Nå føler jeg at alt er uvirkelig og bare midlertidig, selv om sola skinner. Alt er bare unødvendig; det er ingen grunn til å fortsette å gå... Vi blir alle omsider bare enda en murstein i veggen, snart er vi alle glemt.
Jeg fascinerer meg over folk som kan vise takknemlighet overfor "ting" som vanligvis ikke blir verdsatt. Nå snakker jeg ikke om noe materialistisk i form av objekter, men som små, vanlige hendelser og... ord.
Men, i dag føler jeg ekstra takknemlighet. Hvorfor? Jo, idet jeg surfer rundt på nettet og leter etter noen artikler å lese, finner jeg saken om Sakineh Mohammadie Ashtiani. Personlig syns jeg at straffen hun har fått er altfor streng, og at alle som har mulighet, burde bidra til at hun ikke blir steinet til hun dør. Jeg ønsker henne og hennes bekjente alt godt, og håper at flere viser mer engasjement innen slik politikk. Dette gjelder ikke bare saken hennes, men også så mange andre forferdelige som tar sted nå. Akkurat nå. Nå som jeg sitter i solskinnsværet. Nå som jeg klager over kjedsomhet. Nå som jeg ikke er takknemlig overfor at jeg lever i et samfunn hvor steining er absurd, noe helt urovekkende og kontroversielt.
Slike nyheter gjør meg så opprørt, spesielt når jeg ikke kan gjøre stort. Så klart kan jeg sende en SMS til AMNESTY, noe jeg allerede har gjort, men hvordan hjelper penger i et spørsmål om rettferdighet?
Takknemlighet er en verdifull egenskap, noe jeg heldigvis er innehaver av. Jeg er takknemlig for alt jeg har, alt jeg har fått, alt jeg opplever, og alt jeg kommer til å oppleve. Jeg er takknemlig for at jeg ikke er en snobbete dust. Jeg er takknemlig for at jeg ikke tenker veldig materialistisk. Takk.
Noe spesielt du er takknemlig for?
Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.
Nytt design
skrevet 10.jul.2010
Da fikk jeg endret designet, selv om det mest sannsynligvis kommer til å foretas noen små endringer de neste dagene.Hva syns du/dere?
Idioti på høyeste nivå
skrevet 06.jul.2010
Jeg tror jeg aldri har vært så sur og irritert som jeg er nå. Hva er det som er galt med frisører?!??!?! At det er mulig. Jeg blir så sinnsykt provosert. Jeg spør om å stusse håret litt, bare forandre lengden med èn eller to centimeter; og ender opp med en tilnærmet skinnende hodeskalle. Dersom jeg ville ha det, ville jeg bare spurt om å bli skinna, ergo, bare ta bort alt... Jeg, som betalende kunde, reagerer kraftig på slikt. JADA, det vokser sikkert tilbake igjen, MEN (!!!!!!!!!!!!!!!!) jeg betaler jo for å få det som jeg vil. Ikke for at frisøren skal love noe, og gjøre noe helt annet. Dette er ikke engangstilfelle, heller. IKKE ÈN ENESTE GANG har jeg gått fra frisøren med et smil om munnen. Derfor skjønner jeg ikke vitsen med den lille samtalen man har før en hårklipp... Hvorfor bruker jeg omtrent 15 minutter på å forklare hvordan jeg vil ha det, når jeg konstant ender opp med den samme frisyren?...... Luksusproblem, ja. PMS, ja. Dette er bare idioti på høyeste nivå: Frisører må lære seg å høre på hva kunden vil ha.
Har forresten ikke blogget på lenge. Jippi. Jeg tror jeg skal endre designet snart.
Kjedsomhetens tid
skrevet 28.jun.2010
Det er mandag i dag, igjen. I dag er det en hel uke siden jeg har snakket med noen av mine bekjente, ansikt til ansikt. Herregud, så kjedelig livet mitt har blitt. Jeg har bokstavelig talt ikke utført noen andre handlinger enn sove - spise - data - tv, noe som har blitt reperert om og om igjen.Jeg var jo den som hadde så store planer for sommeren, hvorfor er ikke jeg ute og har det morsomt? Slik som situasjonen er nå, foretrekker jeg skolen fremfor å ha fri. Der får jeg i hvert fall min daglige dose sosialitet og en grunn til å stå opp om morgenen. Basert på dette innlegget, kan det vel virke som om jeg ikke har så veldig mange venner; noe som ikke kunne være lenger borte fra virkeligheten. Og det er derfor dette kommer som et så stort sjokk.... altså;HVORFOR I HELVETTE RINGER INGEN?! Jeg kan ikke forstå hvordan folk kan være så sinnsykt slemme...... PS, personlig, har jeg et fullstendig tomt kontaktkort som ikke påfylles før måneden er slutt, så for meg er det ingen mulighet å ringe dem.....
Som følge av liten sosialitet, og mye "data-nørding", har døgnrytmen min blitt snudd helt på hodet. Noen som har forslag til hva jeg kan gjøre for å gjenopprette den naturlige balansen mellom dag og natt? Jeg sovner jo omtrent klokken 5-7 om morgenen, og står opp langt ut på ettermiddagen. Jeg har forresten ikke sovepiller eller sovetabletter, eller hva det enn nå kalles, så det er ingen mulighet. Jeg er nesten for sliten for å skrive noe bra; selv om jeg ikke har gjort noenting i dag heller. Jeg stod opp for omtrent en time siden; en time jeg brukte på å bli kvitt følelsen av trøtthet, pusse tenner og tilbringe et kvarter foran et speil.
Men jeg har nå planer til i morgen, da skal jeg på stranda med en av mine aller beste venner. Og på fredag skal jeg på en annen strand. Likevel, ønsker jeg å be dere om råd: Hva gjør man nå som sommeren er her? Jeg har satt av dager til å handle klær, så det er vel unødvendig å nevne..... Jeg har forresten endret litt på designet. Og det ser best ut i Google Chrome.
Amatørblogger
skrevet 27.jun.2010
Til alle dere lesere, bloggere, filosofer, kunstnere og ordinære folk; Hvordan starter man sitt aller første blogginnlegg? Jeg skjønner ikke hvordan folk i første omgang fikk nok mot til å starte med blogging, og å blotte følelser og praktisk talt hele livet sitt på internett til fremmede mennesker. Men så sitter jeg her da. Denne bloggen ble laget mest på grunn av enorm kjedsomhet, men også fordi et menneske på denne jord i bunn og grunn maste seg fram til det. Jeg har alltid hatt sansen for å skrive og syns det er veldig morsomt; men med det ryktet blogger har rundt omkring, spesielt i min alder, syns jeg at dette bare er flaut, ydmykende og pinlig. Gjerne anse meg som en amatørblogger som ikke veit hva som er tillat og ikke. Likevel, uavhengig hva bloggloven sier, kommer jeg aldri til å legge ut bilde av antrekk jeg har for dagen. Men nå skal jeg skjerpe meg; jeg tar dette som en utfordring - og jeg takler alle som er. Nesten.
Noe som er ganske logisk å gjøre for en som meg i et slikt øyeblikk, er vel å ramse opp litt grunnleggende fakta om seg selv. Men nei, det ønsker jeg ikke, ikke enda. Samme er det med bilder av meg selv; de kommer ikke opp før bloggingen er blitt en del av hverdagen min. Jeg vil at folk skal bli kjent med meg gjennom bloggingen og gjennom det jeg skriver. Og på samme måte vil jeg bli kjent med lesere; kommentarer uten innhold er ikke akkurat noe jeg setter på første rekke. Del dine tanker med meg, jeg interesserer meg i ditt liv like mye som du interesserer deg i mitt!
Nå som du har lest innlegget, og sikkert gjort opp ditt førsteinntrykk, er det vel det passende å avslutte. Forresten, jeg er en gutt på 15 år, ikke la det rare designet lure dere.
Jeg må forresten skryte over bildekvaliteten her på blogg.no! Og selvfølgelig er det ingen tegn til sarkasme....
Legg meg til som venn?
Blog.
Ekstra.
Kontakt
Typos@hotmail.no eller kommentarfeltet.
Lenker
Inaccessible
Wanna link? Ta kontakt.
Derfor vil jeg bygge relasjoner mens jeg fremdeles er her på blogg.no. Jeg vil bli "venn med" og/eller lese noen gode blogger. INNHOLD er viktigst. Selvfølgelig er det fint om du kan design og, da. Derfor vil jeg at du skal legge igjen bloggen din i kommentarfeltet, så stikker jeg innom :-)
Takknemlighet er en dyd
skrevet 12.jul.2010
Her sitter jeg, prøver å nyte sommerferien som aldri før. Her sitter jeg, prøver å høre på musikk som aldri før. Her sitter jeg, prøver å nyte alt godt verden i dag er innehaver av.
Været reflekterer ikke alltid hva en person føler. Nå føler jeg at alt er uvirkelig og bare midlertidig, selv om sola skinner. Alt er bare unødvendig; det er ingen grunn til å fortsette å gå... Vi blir alle omsider bare enda en murstein i veggen, snart er vi alle glemt.
Jeg fascinerer meg over folk som kan vise takknemlighet overfor "ting" som vanligvis ikke blir verdsatt. Nå snakker jeg ikke om noe materialistisk i form av objekter, men som små, vanlige hendelser og... ord.
Men, i dag føler jeg ekstra takknemlighet. Hvorfor? Jo, idet jeg surfer rundt på nettet og leter etter noen artikler å lese, finner jeg saken om Sakineh Mohammadie Ashtiani. Personlig syns jeg at straffen hun har fått er altfor streng, og at alle som har mulighet, burde bidra til at hun ikke blir steinet til hun dør. Jeg ønsker henne og hennes bekjente alt godt, og håper at flere viser mer engasjement innen slik politikk. Dette gjelder ikke bare saken hennes, men også så mange andre forferdelige som tar sted nå. Akkurat nå. Nå som jeg sitter i solskinnsværet. Nå som jeg klager over kjedsomhet. Nå som jeg ikke er takknemlig overfor at jeg lever i et samfunn hvor steining er absurd, noe helt urovekkende og kontroversielt.
Slike nyheter gjør meg så opprørt, spesielt når jeg ikke kan gjøre stort. Så klart kan jeg sende en SMS til AMNESTY, noe jeg allerede har gjort, men hvordan hjelper penger i et spørsmål om rettferdighet?
Takknemlighet er en verdifull egenskap, noe jeg heldigvis er innehaver av. Jeg er takknemlig for alt jeg har, alt jeg har fått, alt jeg opplever, og alt jeg kommer til å oppleve. Jeg er takknemlig for at jeg ikke er en snobbete dust. Jeg er takknemlig for at jeg ikke tenker veldig materialistisk. Takk.
Noe spesielt du er takknemlig for?
Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.
Nytt design
skrevet 10.jul.2010
Da fikk jeg endret designet, selv om det mest sannsynligvis kommer til å foretas noen små endringer de neste dagene.Hva syns du/dere?
Idioti på høyeste nivå
skrevet 06.jul.2010
Jeg tror jeg aldri har vært så sur og irritert som jeg er nå. Hva er det som er galt med frisører?!??!?! At det er mulig. Jeg blir så sinnsykt provosert. Jeg spør om å stusse håret litt, bare forandre lengden med èn eller to centimeter; og ender opp med en tilnærmet skinnende hodeskalle. Dersom jeg ville ha det, ville jeg bare spurt om å bli skinna, ergo, bare ta bort alt... Jeg, som betalende kunde, reagerer kraftig på slikt. JADA, det vokser sikkert tilbake igjen, MEN (!!!!!!!!!!!!!!!!) jeg betaler jo for å få det som jeg vil. Ikke for at frisøren skal love noe, og gjøre noe helt annet. Dette er ikke engangstilfelle, heller. IKKE ÈN ENESTE GANG har jeg gått fra frisøren med et smil om munnen. Derfor skjønner jeg ikke vitsen med den lille samtalen man har før en hårklipp... Hvorfor bruker jeg omtrent 15 minutter på å forklare hvordan jeg vil ha det, når jeg konstant ender opp med den samme frisyren?...... Luksusproblem, ja. PMS, ja. Dette er bare idioti på høyeste nivå: Frisører må lære seg å høre på hva kunden vil ha.
Har forresten ikke blogget på lenge. Jippi. Jeg tror jeg skal endre designet snart.
Kjedsomhetens tid
skrevet 28.jun.2010
Det er mandag i dag, igjen. I dag er det en hel uke siden jeg har snakket med noen av mine bekjente, ansikt til ansikt. Herregud, så kjedelig livet mitt har blitt. Jeg har bokstavelig talt ikke utført noen andre handlinger enn sove - spise - data - tv, noe som har blitt reperert om og om igjen.Jeg var jo den som hadde så store planer for sommeren, hvorfor er ikke jeg ute og har det morsomt? Slik som situasjonen er nå, foretrekker jeg skolen fremfor å ha fri. Der får jeg i hvert fall min daglige dose sosialitet og en grunn til å stå opp om morgenen. Basert på dette innlegget, kan det vel virke som om jeg ikke har så veldig mange venner; noe som ikke kunne være lenger borte fra virkeligheten. Og det er derfor dette kommer som et så stort sjokk.... altså;HVORFOR I HELVETTE RINGER INGEN?! Jeg kan ikke forstå hvordan folk kan være så sinnsykt slemme...... PS, personlig, har jeg et fullstendig tomt kontaktkort som ikke påfylles før måneden er slutt, så for meg er det ingen mulighet å ringe dem.....
Som følge av liten sosialitet, og mye "data-nørding", har døgnrytmen min blitt snudd helt på hodet. Noen som har forslag til hva jeg kan gjøre for å gjenopprette den naturlige balansen mellom dag og natt? Jeg sovner jo omtrent klokken 5-7 om morgenen, og står opp langt ut på ettermiddagen. Jeg har forresten ikke sovepiller eller sovetabletter, eller hva det enn nå kalles, så det er ingen mulighet. Jeg er nesten for sliten for å skrive noe bra; selv om jeg ikke har gjort noenting i dag heller. Jeg stod opp for omtrent en time siden; en time jeg brukte på å bli kvitt følelsen av trøtthet, pusse tenner og tilbringe et kvarter foran et speil.
Men jeg har nå planer til i morgen, da skal jeg på stranda med en av mine aller beste venner. Og på fredag skal jeg på en annen strand. Likevel, ønsker jeg å be dere om råd: Hva gjør man nå som sommeren er her? Jeg har satt av dager til å handle klær, så det er vel unødvendig å nevne..... Jeg har forresten endret litt på designet. Og det ser best ut i Google Chrome.
Amatørblogger
skrevet 27.jun.2010
Til alle dere lesere, bloggere, filosofer, kunstnere og ordinære folk; Hvordan starter man sitt aller første blogginnlegg? Jeg skjønner ikke hvordan folk i første omgang fikk nok mot til å starte med blogging, og å blotte følelser og praktisk talt hele livet sitt på internett til fremmede mennesker. Men så sitter jeg her da. Denne bloggen ble laget mest på grunn av enorm kjedsomhet, men også fordi et menneske på denne jord i bunn og grunn maste seg fram til det. Jeg har alltid hatt sansen for å skrive og syns det er veldig morsomt; men med det ryktet blogger har rundt omkring, spesielt i min alder, syns jeg at dette bare er flaut, ydmykende og pinlig. Gjerne anse meg som en amatørblogger som ikke veit hva som er tillat og ikke. Likevel, uavhengig hva bloggloven sier, kommer jeg aldri til å legge ut bilde av antrekk jeg har for dagen. Men nå skal jeg skjerpe meg; jeg tar dette som en utfordring - og jeg takler alle som er. Nesten.
Noe som er ganske logisk å gjøre for en som meg i et slikt øyeblikk, er vel å ramse opp litt grunnleggende fakta om seg selv. Men nei, det ønsker jeg ikke, ikke enda. Samme er det med bilder av meg selv; de kommer ikke opp før bloggingen er blitt en del av hverdagen min. Jeg vil at folk skal bli kjent med meg gjennom bloggingen og gjennom det jeg skriver. Og på samme måte vil jeg bli kjent med lesere; kommentarer uten innhold er ikke akkurat noe jeg setter på første rekke. Del dine tanker med meg, jeg interesserer meg i ditt liv like mye som du interesserer deg i mitt!
Nå som du har lest innlegget, og sikkert gjort opp ditt førsteinntrykk, er det vel det passende å avslutte. Forresten, jeg er en gutt på 15 år, ikke la det rare designet lure dere.
Jeg må forresten skryte over bildekvaliteten her på blogg.no! Og selvfølgelig er det ingen tegn til sarkasme....
Legg meg til som venn?
Blog.
Ekstra.
Kontakt
Typos@hotmail.no eller kommentarfeltet.
Lenker
Inaccessible
Wanna link? Ta kontakt.
Her sitter jeg, prøver å nyte sommerferien som aldri før. Her sitter jeg, prøver å høre på musikk som aldri før. Her sitter jeg, prøver å nyte alt godt verden i dag er innehaver av.
Været reflekterer ikke alltid hva en person føler. Nå føler jeg at alt er uvirkelig og bare midlertidig, selv om sola skinner. Alt er bare unødvendig; det er ingen grunn til å fortsette å gå... Vi blir alle omsider bare enda en murstein i veggen, snart er vi alle glemt.
Jeg fascinerer meg over folk som kan vise takknemlighet overfor "ting" som vanligvis ikke blir verdsatt. Nå snakker jeg ikke om noe materialistisk i form av objekter, men som små, vanlige hendelser og... ord.
Men, i dag føler jeg ekstra takknemlighet. Hvorfor? Jo, idet jeg surfer rundt på nettet og leter etter noen artikler å lese, finner jeg saken om Sakineh Mohammadie Ashtiani. Personlig syns jeg at straffen hun har fått er altfor streng, og at alle som har mulighet, burde bidra til at hun ikke blir steinet til hun dør. Jeg ønsker henne og hennes bekjente alt godt, og håper at flere viser mer engasjement innen slik politikk. Dette gjelder ikke bare saken hennes, men også så mange andre forferdelige som tar sted nå. Akkurat nå. Nå som jeg sitter i solskinnsværet. Nå som jeg klager over kjedsomhet. Nå som jeg ikke er takknemlig overfor at jeg lever i et samfunn hvor steining er absurd, noe helt urovekkende og kontroversielt.
Slike nyheter gjør meg så opprørt, spesielt når jeg ikke kan gjøre stort. Så klart kan jeg sende en SMS til AMNESTY, noe jeg allerede har gjort, men hvordan hjelper penger i et spørsmål om rettferdighet?
Takknemlighet er en verdifull egenskap, noe jeg heldigvis er innehaver av. Jeg er takknemlig for alt jeg har, alt jeg har fått, alt jeg opplever, og alt jeg kommer til å oppleve. Jeg er takknemlig for at jeg ikke er en snobbete dust. Jeg er takknemlig for at jeg ikke tenker veldig materialistisk. Takk.
Noe spesielt du er takknemlig for?
Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.
Nytt design
skrevet 10.jul.2010
Da fikk jeg endret designet, selv om det mest sannsynligvis kommer til å foretas noen små endringer de neste dagene.Hva syns du/dere?
Idioti på høyeste nivå
skrevet 06.jul.2010
Jeg tror jeg aldri har vært så sur og irritert som jeg er nå. Hva er det som er galt med frisører?!??!?! At det er mulig. Jeg blir så sinnsykt provosert. Jeg spør om å stusse håret litt, bare forandre lengden med èn eller to centimeter; og ender opp med en tilnærmet skinnende hodeskalle. Dersom jeg ville ha det, ville jeg bare spurt om å bli skinna, ergo, bare ta bort alt... Jeg, som betalende kunde, reagerer kraftig på slikt. JADA, det vokser sikkert tilbake igjen, MEN (!!!!!!!!!!!!!!!!) jeg betaler jo for å få det som jeg vil. Ikke for at frisøren skal love noe, og gjøre noe helt annet. Dette er ikke engangstilfelle, heller. IKKE ÈN ENESTE GANG har jeg gått fra frisøren med et smil om munnen. Derfor skjønner jeg ikke vitsen med den lille samtalen man har før en hårklipp... Hvorfor bruker jeg omtrent 15 minutter på å forklare hvordan jeg vil ha det, når jeg konstant ender opp med den samme frisyren?...... Luksusproblem, ja. PMS, ja. Dette er bare idioti på høyeste nivå: Frisører må lære seg å høre på hva kunden vil ha.
Har forresten ikke blogget på lenge. Jippi. Jeg tror jeg skal endre designet snart.
Kjedsomhetens tid
skrevet 28.jun.2010
Det er mandag i dag, igjen. I dag er det en hel uke siden jeg har snakket med noen av mine bekjente, ansikt til ansikt. Herregud, så kjedelig livet mitt har blitt. Jeg har bokstavelig talt ikke utført noen andre handlinger enn sove - spise - data - tv, noe som har blitt reperert om og om igjen.Jeg var jo den som hadde så store planer for sommeren, hvorfor er ikke jeg ute og har det morsomt? Slik som situasjonen er nå, foretrekker jeg skolen fremfor å ha fri. Der får jeg i hvert fall min daglige dose sosialitet og en grunn til å stå opp om morgenen. Basert på dette innlegget, kan det vel virke som om jeg ikke har så veldig mange venner; noe som ikke kunne være lenger borte fra virkeligheten. Og det er derfor dette kommer som et så stort sjokk.... altså;HVORFOR I HELVETTE RINGER INGEN?! Jeg kan ikke forstå hvordan folk kan være så sinnsykt slemme...... PS, personlig, har jeg et fullstendig tomt kontaktkort som ikke påfylles før måneden er slutt, så for meg er det ingen mulighet å ringe dem.....
Som følge av liten sosialitet, og mye "data-nørding", har døgnrytmen min blitt snudd helt på hodet. Noen som har forslag til hva jeg kan gjøre for å gjenopprette den naturlige balansen mellom dag og natt? Jeg sovner jo omtrent klokken 5-7 om morgenen, og står opp langt ut på ettermiddagen. Jeg har forresten ikke sovepiller eller sovetabletter, eller hva det enn nå kalles, så det er ingen mulighet. Jeg er nesten for sliten for å skrive noe bra; selv om jeg ikke har gjort noenting i dag heller. Jeg stod opp for omtrent en time siden; en time jeg brukte på å bli kvitt følelsen av trøtthet, pusse tenner og tilbringe et kvarter foran et speil.
Men jeg har nå planer til i morgen, da skal jeg på stranda med en av mine aller beste venner. Og på fredag skal jeg på en annen strand. Likevel, ønsker jeg å be dere om råd: Hva gjør man nå som sommeren er her? Jeg har satt av dager til å handle klær, så det er vel unødvendig å nevne..... Jeg har forresten endret litt på designet. Og det ser best ut i Google Chrome.
Amatørblogger
skrevet 27.jun.2010
Til alle dere lesere, bloggere, filosofer, kunstnere og ordinære folk; Hvordan starter man sitt aller første blogginnlegg? Jeg skjønner ikke hvordan folk i første omgang fikk nok mot til å starte med blogging, og å blotte følelser og praktisk talt hele livet sitt på internett til fremmede mennesker. Men så sitter jeg her da. Denne bloggen ble laget mest på grunn av enorm kjedsomhet, men også fordi et menneske på denne jord i bunn og grunn maste seg fram til det. Jeg har alltid hatt sansen for å skrive og syns det er veldig morsomt; men med det ryktet blogger har rundt omkring, spesielt i min alder, syns jeg at dette bare er flaut, ydmykende og pinlig. Gjerne anse meg som en amatørblogger som ikke veit hva som er tillat og ikke. Likevel, uavhengig hva bloggloven sier, kommer jeg aldri til å legge ut bilde av antrekk jeg har for dagen. Men nå skal jeg skjerpe meg; jeg tar dette som en utfordring - og jeg takler alle som er. Nesten.
Noe som er ganske logisk å gjøre for en som meg i et slikt øyeblikk, er vel å ramse opp litt grunnleggende fakta om seg selv. Men nei, det ønsker jeg ikke, ikke enda. Samme er det med bilder av meg selv; de kommer ikke opp før bloggingen er blitt en del av hverdagen min. Jeg vil at folk skal bli kjent med meg gjennom bloggingen og gjennom det jeg skriver. Og på samme måte vil jeg bli kjent med lesere; kommentarer uten innhold er ikke akkurat noe jeg setter på første rekke. Del dine tanker med meg, jeg interesserer meg i ditt liv like mye som du interesserer deg i mitt!
Nå som du har lest innlegget, og sikkert gjort opp ditt førsteinntrykk, er det vel det passende å avslutte. Forresten, jeg er en gutt på 15 år, ikke la det rare designet lure dere.
Jeg må forresten skryte over bildekvaliteten her på blogg.no! Og selvfølgelig er det ingen tegn til sarkasme....
Da fikk jeg endret designet, selv om det mest sannsynligvis kommer til å foretas noen små endringer de neste dagene.Hva syns du/dere?
Idioti på høyeste nivå
skrevet 06.jul.2010
Jeg tror jeg aldri har vært så sur og irritert som jeg er nå. Hva er det som er galt med frisører?!??!?! At det er mulig. Jeg blir så sinnsykt provosert. Jeg spør om å stusse håret litt, bare forandre lengden med èn eller to centimeter; og ender opp med en tilnærmet skinnende hodeskalle. Dersom jeg ville ha det, ville jeg bare spurt om å bli skinna, ergo, bare ta bort alt... Jeg, som betalende kunde, reagerer kraftig på slikt. JADA, det vokser sikkert tilbake igjen, MEN (!!!!!!!!!!!!!!!!) jeg betaler jo for å få det som jeg vil. Ikke for at frisøren skal love noe, og gjøre noe helt annet. Dette er ikke engangstilfelle, heller. IKKE ÈN ENESTE GANG har jeg gått fra frisøren med et smil om munnen. Derfor skjønner jeg ikke vitsen med den lille samtalen man har før en hårklipp... Hvorfor bruker jeg omtrent 15 minutter på å forklare hvordan jeg vil ha det, når jeg konstant ender opp med den samme frisyren?...... Luksusproblem, ja. PMS, ja. Dette er bare idioti på høyeste nivå: Frisører må lære seg å høre på hva kunden vil ha.
Har forresten ikke blogget på lenge. Jippi. Jeg tror jeg skal endre designet snart.
Kjedsomhetens tid
skrevet 28.jun.2010
Det er mandag i dag, igjen. I dag er det en hel uke siden jeg har snakket med noen av mine bekjente, ansikt til ansikt. Herregud, så kjedelig livet mitt har blitt. Jeg har bokstavelig talt ikke utført noen andre handlinger enn sove - spise - data - tv, noe som har blitt reperert om og om igjen.Jeg var jo den som hadde så store planer for sommeren, hvorfor er ikke jeg ute og har det morsomt? Slik som situasjonen er nå, foretrekker jeg skolen fremfor å ha fri. Der får jeg i hvert fall min daglige dose sosialitet og en grunn til å stå opp om morgenen. Basert på dette innlegget, kan det vel virke som om jeg ikke har så veldig mange venner; noe som ikke kunne være lenger borte fra virkeligheten. Og det er derfor dette kommer som et så stort sjokk.... altså;HVORFOR I HELVETTE RINGER INGEN?! Jeg kan ikke forstå hvordan folk kan være så sinnsykt slemme...... PS, personlig, har jeg et fullstendig tomt kontaktkort som ikke påfylles før måneden er slutt, så for meg er det ingen mulighet å ringe dem.....
Som følge av liten sosialitet, og mye "data-nørding", har døgnrytmen min blitt snudd helt på hodet. Noen som har forslag til hva jeg kan gjøre for å gjenopprette den naturlige balansen mellom dag og natt? Jeg sovner jo omtrent klokken 5-7 om morgenen, og står opp langt ut på ettermiddagen. Jeg har forresten ikke sovepiller eller sovetabletter, eller hva det enn nå kalles, så det er ingen mulighet. Jeg er nesten for sliten for å skrive noe bra; selv om jeg ikke har gjort noenting i dag heller. Jeg stod opp for omtrent en time siden; en time jeg brukte på å bli kvitt følelsen av trøtthet, pusse tenner og tilbringe et kvarter foran et speil.
Men jeg har nå planer til i morgen, da skal jeg på stranda med en av mine aller beste venner. Og på fredag skal jeg på en annen strand. Likevel, ønsker jeg å be dere om råd: Hva gjør man nå som sommeren er her? Jeg har satt av dager til å handle klær, så det er vel unødvendig å nevne..... Jeg har forresten endret litt på designet. Og det ser best ut i Google Chrome.
Amatørblogger
skrevet 27.jun.2010
Til alle dere lesere, bloggere, filosofer, kunstnere og ordinære folk; Hvordan starter man sitt aller første blogginnlegg? Jeg skjønner ikke hvordan folk i første omgang fikk nok mot til å starte med blogging, og å blotte følelser og praktisk talt hele livet sitt på internett til fremmede mennesker. Men så sitter jeg her da. Denne bloggen ble laget mest på grunn av enorm kjedsomhet, men også fordi et menneske på denne jord i bunn og grunn maste seg fram til det. Jeg har alltid hatt sansen for å skrive og syns det er veldig morsomt; men med det ryktet blogger har rundt omkring, spesielt i min alder, syns jeg at dette bare er flaut, ydmykende og pinlig. Gjerne anse meg som en amatørblogger som ikke veit hva som er tillat og ikke. Likevel, uavhengig hva bloggloven sier, kommer jeg aldri til å legge ut bilde av antrekk jeg har for dagen. Men nå skal jeg skjerpe meg; jeg tar dette som en utfordring - og jeg takler alle som er. Nesten.
Noe som er ganske logisk å gjøre for en som meg i et slikt øyeblikk, er vel å ramse opp litt grunnleggende fakta om seg selv. Men nei, det ønsker jeg ikke, ikke enda. Samme er det med bilder av meg selv; de kommer ikke opp før bloggingen er blitt en del av hverdagen min. Jeg vil at folk skal bli kjent med meg gjennom bloggingen og gjennom det jeg skriver. Og på samme måte vil jeg bli kjent med lesere; kommentarer uten innhold er ikke akkurat noe jeg setter på første rekke. Del dine tanker med meg, jeg interesserer meg i ditt liv like mye som du interesserer deg i mitt!
Nå som du har lest innlegget, og sikkert gjort opp ditt førsteinntrykk, er det vel det passende å avslutte. Forresten, jeg er en gutt på 15 år, ikke la det rare designet lure dere.
Jeg må forresten skryte over bildekvaliteten her på blogg.no! Og selvfølgelig er det ingen tegn til sarkasme....
Jeg tror jeg aldri har vært så sur og irritert som jeg er nå. Hva er det som er galt med frisører?!??!?! At det er mulig. Jeg blir så sinnsykt provosert. Jeg spør om å stusse håret litt, bare forandre lengden med èn eller to centimeter; og ender opp med en tilnærmet skinnende hodeskalle. Dersom jeg ville ha det, ville jeg bare spurt om å bli skinna, ergo, bare ta bort alt... Jeg, som betalende kunde, reagerer kraftig på slikt. JADA, det vokser sikkert tilbake igjen, MEN (!!!!!!!!!!!!!!!!) jeg betaler jo for å få det som jeg vil. Ikke for at frisøren skal love noe, og gjøre noe helt annet. Dette er ikke engangstilfelle, heller. IKKE ÈN ENESTE GANG har jeg gått fra frisøren med et smil om munnen. Derfor skjønner jeg ikke vitsen med den lille samtalen man har før en hårklipp... Hvorfor bruker jeg omtrent 15 minutter på å forklare hvordan jeg vil ha det, når jeg konstant ender opp med den samme frisyren?...... Luksusproblem, ja. PMS, ja. Dette er bare idioti på høyeste nivå: Frisører må lære seg å høre på hva kunden vil ha.
Har forresten ikke blogget på lenge. Jippi. Jeg tror jeg skal endre designet snart.
Kjedsomhetens tid
skrevet 28.jun.2010
Det er mandag i dag, igjen. I dag er det en hel uke siden jeg har snakket med noen av mine bekjente, ansikt til ansikt. Herregud, så kjedelig livet mitt har blitt. Jeg har bokstavelig talt ikke utført noen andre handlinger enn sove - spise - data - tv, noe som har blitt reperert om og om igjen.Jeg var jo den som hadde så store planer for sommeren, hvorfor er ikke jeg ute og har det morsomt? Slik som situasjonen er nå, foretrekker jeg skolen fremfor å ha fri. Der får jeg i hvert fall min daglige dose sosialitet og en grunn til å stå opp om morgenen. Basert på dette innlegget, kan det vel virke som om jeg ikke har så veldig mange venner; noe som ikke kunne være lenger borte fra virkeligheten. Og det er derfor dette kommer som et så stort sjokk.... altså;HVORFOR I HELVETTE RINGER INGEN?! Jeg kan ikke forstå hvordan folk kan være så sinnsykt slemme...... PS, personlig, har jeg et fullstendig tomt kontaktkort som ikke påfylles før måneden er slutt, så for meg er det ingen mulighet å ringe dem.....
Som følge av liten sosialitet, og mye "data-nørding", har døgnrytmen min blitt snudd helt på hodet. Noen som har forslag til hva jeg kan gjøre for å gjenopprette den naturlige balansen mellom dag og natt? Jeg sovner jo omtrent klokken 5-7 om morgenen, og står opp langt ut på ettermiddagen. Jeg har forresten ikke sovepiller eller sovetabletter, eller hva det enn nå kalles, så det er ingen mulighet. Jeg er nesten for sliten for å skrive noe bra; selv om jeg ikke har gjort noenting i dag heller. Jeg stod opp for omtrent en time siden; en time jeg brukte på å bli kvitt følelsen av trøtthet, pusse tenner og tilbringe et kvarter foran et speil.
Men jeg har nå planer til i morgen, da skal jeg på stranda med en av mine aller beste venner. Og på fredag skal jeg på en annen strand. Likevel, ønsker jeg å be dere om råd: Hva gjør man nå som sommeren er her? Jeg har satt av dager til å handle klær, så det er vel unødvendig å nevne..... Jeg har forresten endret litt på designet. Og det ser best ut i Google Chrome.
Amatørblogger
skrevet 27.jun.2010
Til alle dere lesere, bloggere, filosofer, kunstnere og ordinære folk; Hvordan starter man sitt aller første blogginnlegg? Jeg skjønner ikke hvordan folk i første omgang fikk nok mot til å starte med blogging, og å blotte følelser og praktisk talt hele livet sitt på internett til fremmede mennesker. Men så sitter jeg her da. Denne bloggen ble laget mest på grunn av enorm kjedsomhet, men også fordi et menneske på denne jord i bunn og grunn maste seg fram til det. Jeg har alltid hatt sansen for å skrive og syns det er veldig morsomt; men med det ryktet blogger har rundt omkring, spesielt i min alder, syns jeg at dette bare er flaut, ydmykende og pinlig. Gjerne anse meg som en amatørblogger som ikke veit hva som er tillat og ikke. Likevel, uavhengig hva bloggloven sier, kommer jeg aldri til å legge ut bilde av antrekk jeg har for dagen. Men nå skal jeg skjerpe meg; jeg tar dette som en utfordring - og jeg takler alle som er. Nesten.
Noe som er ganske logisk å gjøre for en som meg i et slikt øyeblikk, er vel å ramse opp litt grunnleggende fakta om seg selv. Men nei, det ønsker jeg ikke, ikke enda. Samme er det med bilder av meg selv; de kommer ikke opp før bloggingen er blitt en del av hverdagen min. Jeg vil at folk skal bli kjent med meg gjennom bloggingen og gjennom det jeg skriver. Og på samme måte vil jeg bli kjent med lesere; kommentarer uten innhold er ikke akkurat noe jeg setter på første rekke. Del dine tanker med meg, jeg interesserer meg i ditt liv like mye som du interesserer deg i mitt!
Nå som du har lest innlegget, og sikkert gjort opp ditt førsteinntrykk, er det vel det passende å avslutte. Forresten, jeg er en gutt på 15 år, ikke la det rare designet lure dere.
Jeg må forresten skryte over bildekvaliteten her på blogg.no! Og selvfølgelig er det ingen tegn til sarkasme....
Det er mandag i dag, igjen. I dag er det en hel uke siden jeg har snakket med noen av mine bekjente, ansikt til ansikt. Herregud, så kjedelig livet mitt har blitt. Jeg har bokstavelig talt ikke utført noen andre handlinger enn sove - spise - data - tv, noe som har blitt reperert om og om igjen.
Jeg var jo den som hadde så store planer for sommeren, hvorfor er ikke jeg ute og har det morsomt? Slik som situasjonen er nå, foretrekker jeg skolen fremfor å ha fri. Der får jeg i hvert fall min daglige dose sosialitet og en grunn til å stå opp om morgenen. Basert på dette innlegget, kan det vel virke som om jeg ikke har så veldig mange venner; noe som ikke kunne være lenger borte fra virkeligheten. Og det er derfor dette kommer som et så stort sjokk.... altså;HVORFOR I HELVETTE RINGER INGEN?! Jeg kan ikke forstå hvordan folk kan være så sinnsykt slemme...... PS, personlig, har jeg et fullstendig tomt kontaktkort som ikke påfylles før måneden er slutt, så for meg er det ingen mulighet å ringe dem.....
Som følge av liten sosialitet, og mye "data-nørding", har døgnrytmen min blitt snudd helt på hodet. Noen som har forslag til hva jeg kan gjøre for å gjenopprette den naturlige balansen mellom dag og natt? Jeg sovner jo omtrent klokken 5-7 om morgenen, og står opp langt ut på ettermiddagen. Jeg har forresten ikke sovepiller eller sovetabletter, eller hva det enn nå kalles, så det er ingen mulighet. Jeg er nesten for sliten for å skrive noe bra; selv om jeg ikke har gjort noenting i dag heller. Jeg stod opp for omtrent en time siden; en time jeg brukte på å bli kvitt følelsen av trøtthet, pusse tenner og tilbringe et kvarter foran et speil.
Men jeg har nå planer til i morgen, da skal jeg på stranda med en av mine aller beste venner. Og på fredag skal jeg på en annen strand. Likevel, ønsker jeg å be dere om råd: Hva gjør man nå som sommeren er her? Jeg har satt av dager til å handle klær, så det er vel unødvendig å nevne.....
Jeg har forresten endret litt på designet. Og det ser best ut i Google Chrome.
Amatørblogger
skrevet 27.jun.2010
Til alle dere lesere, bloggere, filosofer, kunstnere og ordinære folk; Hvordan starter man sitt aller første blogginnlegg? Jeg skjønner ikke hvordan folk i første omgang fikk nok mot til å starte med blogging, og å blotte følelser og praktisk talt hele livet sitt på internett til fremmede mennesker. Men så sitter jeg her da. Denne bloggen ble laget mest på grunn av enorm kjedsomhet, men også fordi et menneske på denne jord i bunn og grunn maste seg fram til det. Jeg har alltid hatt sansen for å skrive og syns det er veldig morsomt; men med det ryktet blogger har rundt omkring, spesielt i min alder, syns jeg at dette bare er flaut, ydmykende og pinlig. Gjerne anse meg som en amatørblogger som ikke veit hva som er tillat og ikke. Likevel, uavhengig hva bloggloven sier, kommer jeg aldri til å legge ut bilde av antrekk jeg har for dagen. Men nå skal jeg skjerpe meg; jeg tar dette som en utfordring - og jeg takler alle som er. Nesten.
Noe som er ganske logisk å gjøre for en som meg i et slikt øyeblikk, er vel å ramse opp litt grunnleggende fakta om seg selv. Men nei, det ønsker jeg ikke, ikke enda. Samme er det med bilder av meg selv; de kommer ikke opp før bloggingen er blitt en del av hverdagen min. Jeg vil at folk skal bli kjent med meg gjennom bloggingen og gjennom det jeg skriver. Og på samme måte vil jeg bli kjent med lesere; kommentarer uten innhold er ikke akkurat noe jeg setter på første rekke. Del dine tanker med meg, jeg interesserer meg i ditt liv like mye som du interesserer deg i mitt!
Nå som du har lest innlegget, og sikkert gjort opp ditt førsteinntrykk, er det vel det passende å avslutte. Forresten, jeg er en gutt på 15 år, ikke la det rare designet lure dere.
Jeg må forresten skryte over bildekvaliteten her på blogg.no! Og selvfølgelig er det ingen tegn til sarkasme....
Til alle dere lesere, bloggere, filosofer, kunstnere og ordinære folk; Hvordan starter man sitt aller første blogginnlegg? Jeg skjønner ikke hvordan folk i første omgang fikk nok mot til å starte med blogging, og å blotte følelser og praktisk talt hele livet sitt på internett til fremmede mennesker. Men så sitter jeg her da. Denne bloggen ble laget mest på grunn av enorm kjedsomhet, men også fordi et menneske på denne jord i bunn og grunn maste seg fram til det. Jeg har alltid hatt sansen for å skrive og syns det er veldig morsomt; men med det ryktet blogger har rundt omkring, spesielt i min alder, syns jeg at dette bare er flaut, ydmykende og pinlig. Gjerne anse meg som en amatørblogger som ikke veit hva som er tillat og ikke. Likevel, uavhengig hva bloggloven sier, kommer jeg aldri til å legge ut bilde av antrekk jeg har for dagen. Men nå skal jeg skjerpe meg; jeg tar dette som en utfordring - og jeg takler alle som er. Nesten.
Jeg må forresten skryte over bildekvaliteten her på blogg.no! Og selvfølgelig er det ingen tegn til sarkasme....
Noe som er ganske logisk å gjøre for en som meg i et slikt øyeblikk, er vel å ramse opp litt grunnleggende fakta om seg selv. Men nei, det ønsker jeg ikke, ikke enda. Samme er det med bilder av meg selv; de kommer ikke opp før bloggingen er blitt en del av hverdagen min. Jeg vil at folk skal bli kjent med meg gjennom bloggingen og gjennom det jeg skriver. Og på samme måte vil jeg bli kjent med lesere; kommentarer uten innhold er ikke akkurat noe jeg setter på første rekke. Del dine tanker med meg, jeg interesserer meg i ditt liv like mye som du interesserer deg i mitt!
Nå som du har lest innlegget, og sikkert gjort opp ditt førsteinntrykk, er det vel det passende å avslutte. Forresten, jeg er en gutt på 15 år, ikke la det rare designet lure dere.
Jeg må forresten skryte over bildekvaliteten her på blogg.no! Og selvfølgelig er det ingen tegn til sarkasme....